DVERGKANINEN
Av Elin Flisnes

Aller først en liten beklagelse for at vi velger å sortere dvergkaninen under “Gnager”.
Vi vet at seinere tids forskning har påvist klarere likhetstrekk med hovdyra (Lagomorphs) og at kaninen faktisk ikke er mer beslektet med gnagere enn andre pattedyr. Imidlertid er dens behov og krav til stell og kosthold så sammenfallende at vi av den praktiske årsak har foretatt denne prioriteringen og håper på forståelse for det.
Opprinnelsen til dagens kjæledyr-kanin startet mest sannsynlig ved at villharer ble tatt i fangenskap for produksjon av mat og pels. Gjennom tidene har stadig flere egenskaper blitt tilført arten gjennom mer bevisst avl. Mangfoldet har oppstått og gradvis har enkelte raser blitt holdt som kjæledyr og ikke produksjons– eller nyttedyr.

Kaninene du finner i dyrebutikken nå for tiden, er hovedsaklig av dvergrasene ”Hermelin”, ” Løvehode”/ ”manke” eller ”Dvergwedder.

Dvergkaninen lever gjennomsnittlig i 6-8 år, men er bare rundt 6-8 uker gammel når du kjøper den. På 6 uker har den da utviklet seg fra å være en hjelpesløs, naken og blind unge på 6-7cm, til en selvstendig og matbevisst ”pelsdott” på ca 20 cm. Antallet i kullet er varierende, fra 2-8 unger der mellomtingen er vanligst. Det sier seg selv at kaninunger fra større kull er mindre i størrelse enn jevngamle som har vært færre om morens goder.
En hunnkanin går drektig i 1 måned og drektigheten forløper normalt sett uten noen form for plager. Hun bør imidlertid ikke settes i avl før i 5-6 måneders alderen.

Hun har sjelden plager relatert til drektigheten, er vanligvis svært sprek men har     likevel større behov for hvile og ro. Hannkaninen bør derfor flyttes ut i god tid før fødselen. Når det er nært forestående, begynner hun å nappe sin egen pels for å bygge et lunt rede til ungene. Appetitten på mat som de første ukene har vært høyere enn normalt, vil nå avta. 

Burets størrelse avhenger av om kaninen skal bo innendørs, utendørs eller kanskje begge deler.
Bur til bruk innendørs bør ha et minstemål på 100x50x50cm, et utebur 2-3 ganger større. (Se forøvrig alternative utebur).

En kanin som bor ute hele året vil skifte pels etter årstid og være klar for vinteren da den gradvis får tettere pels i løpet av høsten. Anskaffer du kanin høst/vinter og denne er født og oppvokst i tempererte omgivelser, bør du holde den inne til vårsolen varmer!

Hermelinen
Den minste av dvergrasene, spe i beinbygningen og vel 25 cm lang med en ideal voksenvekt på 1,5 kg. Korte, oppad stående ører og pelsen kort, glatt og svært myk og blank. Snuteparti flatt. Mye pga sin størrelse er dette den kaninen som vanligvis holdes som innekanin. Gummikarde brukes for å børste ut løse hårstrå men også for massaje/kos.

Løvehode/-manken
Kort beskrevet utseendemessig er denne ”ett nummer” større enn Hermelinen men dog med en god del lengre og lodden pels, hovedsaklig som krage rundt halsen og delvis på panne og bakende. Ørene en anelse større/bredere men likevel oppad stående. Spissere snuteparti.
Litt mer påpasselig med regelmessig kjemming for å forebygge flokedannelser men ikke mer enn at det er overkommelig. Bruk såkalt ”soft-karde” som foruten å fjerne rusk og løse hår, gjør pelsen luftig. Det kan lønne seg å bruke pellets som burstrø i stedet for kutterflis/spon da sistnevnte lett fester seg i pelsen.

Dverg-wedderen
En god del større, faktisk opp i 2,5 kg og 40 cm lengde er ikke uvanlig. Forholdsvis lite hode med karakteristiske lange hengeører. Pelsen kort, men tett og myk. Soft-karde eller stålkam med korte tette tenner anbefales brukt jevnlig for å fjerne løshår.
Pga dens størrelse og robusthet, velger de fleste denne som ute-kanin. Den er heller ikke kresen i kosten, ei heller ømfintlig og spiser gjerne husholdnings”avfall”.