MARSVINET
Av Elin Flisnes

Marsvinet kommer opprinnelig fra høyfjellet i Sør-Amerika og kan kanskje minne om et miniatyrsvin med sin lubne, kompakte kropp, korte bein, dissende ører og hvinende roping når den er ivrig. Navnet MAR–SVIN har sin opprinnelse fra 1600-tallet da sjømenn tok med dyret hjem til Europa. De kom sjøveien og latinsk for sjø er ”mare”.

Som nyfødt er marsvinet fullt utviklet med åpne øyne, tett pels og i full aktivitet bare noen timer gammel. Så er også drektighetstiden 9 –10 uker; over det dobbelte av t.d. kaninens. Likevel er de avhengige av morens melk de første 3-4 ukene og kan godt være hos henne frem til de blir kjønnmodne ved henholdsvis 5 og 7ukers alder (hunnene tidligst). Hunnene er i brunst ca hver 14.dag og kan derfor få 4-5 kull pr år. Det anbefales likevel ikke å sette henne i avl før 5 måneders alder og pensjonere henne når hun er 2. Gjennomsnittlig levealder er 6-8 år.

Karakteristiske trekk
Alle dyr har sin egen personlighet som preger måten de er på. Det gjelder definitivt for marsvin også!

Men mange trekk har de til felles òg:

*Pysete for nye, ”nifse” situasjoner men kan overvinne redsel/angst så lenge MAT er målet.
*Sosiale dyr som helst trives i flokk/storfamilie. Opptrer kollektivt.
*Livsnytere som slumrer seg gjennom dagen, steller hverandres pels og spiser mat
*Viser trygghet og tilhørighet med eieren når den blir dullet med på fanget eller sovner tett opp i halsgropen din.
*Lærer utrolig raskt hvilke lyder som forbindes med mat. Det klassiske eksempelet er når kjøleskapsdøren åpnes og marsvinet hviner fordi den vet at ”nå er det agurk”!

Adferd
I vill tilstand lever marsvin i grupper. Der er rangordning som hos andre dyr, selv hos flokker med bare hunner. Sjefen er selvutnevnt og de andre innfinner seg som oftest uten å kny. Skulle noen prøve seg å være først til matfatet, klikkes det med tennene som advarsel før hun napper eller biter ”den glemske”.

I flokken er det gjengmentalitet der alle passer på alle. De advarer hverandre for mulige farer ved å ”kurre”. Er der virkelig fare på ferde, f.eks. en inntrenger, hvines det og alle piler i tilflukt i grotter o.l.

Denne adferden vil du kjenne igjen hos tamme marsvin også. Det ligger nedarvet i genene og er som en reflekshandling. Føler marsvinet seg utrygg vil det kurre, klikke med tennene, hvine og pile unna. Opplever du at marsvinet vibrerer svakt når du holder det er det mer et tegn på at det koser seg. Av og til vil det også kurre litt når det slumrer på brystet ditt som om den vil signalisere at den ikke er et lett bytte som sover på vakt.

Den første tiden etter at du har tatt hjem marsvinet er det viktig at der finnes et enkelt og midlertidig tilfluktssted i buret (f.eks. en dunge tørket høy eller sovehus uten vegger). Et nyanskaffet marsvin kan isolere seg i huset i stedet for å utforske sin nye eier og du må tvinge det ut og dermed skremme det mer enn du temmer det. Når marsvinet føler seg trygg nok på omgivelsene og ikke stikker i ly for den minste ting, kan du sette inn et mer lukket og permanent sovehus. 

Utstyr
Informasjon om standard-utrustning finner du under rekvisita og info/generelt om gnagere. Det du trenger utenom er bl.a. det viktigste: C-VITAMIN til drikkevannet. Marsvin trenger daglig tilskudd da det ikke har evne til å lagre c-vitamin og mangel kan føre til alvorlige lidelser.

Sovehus i tre med mulighet for å sitte på taket. Der oppå kan du også legge go-biter. Marsvin har godt av den mosjonen de kan få i sin higen etter mat; la de få kjempe litt for føden. Heng f.eks. høykrybben godt opp på burveggen og salatballen ned fra taket slik at marsvinet må strekke seg litt for å nå tak i det.

Bok om marsvin anbefales for å få grundigere informasjon om blant annet stell og kosthold. Der får du også idéer til bur-utrustning og leiker du kan lage selv. Det er også et greit oppslagsverk å hjelpe seg med ved mistanke om sykdom. Det er enklere for veterinær å stille diagnose eller gi veiledning til en observant eier.

Vær ellers obs på at marsvin er spesielt utsatt for hudplager forårsaket av midd o.l. og nøl ikke med å kontakte veterinær ved mistanke om pelsmidd. Det viktigste er å forebygge med hygieniske tiltak. Skift dohjørnet daglig og rengjør hele buret ukentlig. Bruk ikke høy som støver og unngå hvertfall at marsvinet ligger i ”urent” høy. Det høyet du kjøper i zoo-butikken er vanligvis dampet før tørking for å minske faren for snyltere.